Presentasjon og kort historikk.
Laksevågs Bueskyttere ble stiftet 8. mai, 1894. Initiativtakere var Petter Bøthun og Olav Nygård og stiftelsen fant sted i Dr. Høygaards hage som lå mellom gamle brannstasjonen og Laxevaag Maskin & Jernskipsbyggeri og korpsets første sjef ble Petter Bøthun.

Andre som var med på stiftelsen var Rasmus Nygård, Nicolai Thorsen, Gustav Ellingsen og Alfred Andersen.

Laksevågs Bueskytteres uniform var hvite skjorter, svarte bukser med skjerf og skotteluer(for offiserene), selv om ikke alle hadde råd til slike luer. Da var det "losluen" som ble brukt, for anledningen forsynt med bånd med Bueskytternes farger. Offiserene brukte i tillegg hvite hansker. Grunnen til de hvite skjortene skal være at ingen hadde råd til slik luksus som dressjakker representerte. Det ble derfor å skaffe til veie melsekker fra bakeriene, som ble bleket, behandlet og omsydd til uniformskjorter.

Effektene for øvrig var skjold og øks, spyd, hellebarder, kårder og sabler og soldatene bar båtluer.

 

Vi har ingen sikre opplysninger om den første fanen, men det er grunn til å
tro at fanen hadde mørk rød duk, forsynt med løvemotiv. Denne fanen ble
for øvrig brukt opp til 1922. Da ble korpset, 21. mai overrakt ny fane. Denne
fanen var også av mørk rød silkeduk og emblemet var den norske løve med
øks.
Korpset marsjerte med diverse nedleggelser og oppstarter frem til
krigsutbruddet i 1940. Da måtte sablene etter orde fra myndighetene,
leveres inn til politiet og korpset ble igjen lagt ned. Det var daværende sjef
Odd Knudsen, som senere ble sjef i Nordnæs Bataillon, som måtte ta på seg
det tunge oppdraget, 17. oktober 1940.
Av fremstående sjefer som det var mange av i Laksevågs, skal spesielt
nevnes Konrad Kvam, som ble sjef i 1920, etter at korpset hadde lagt nede
hele sesongen i 1919. Konrad Kvam var sjef også i 1921 og 1922 og på
denne tiden var Laksevågs Bueskyttere et stort og flott korps og med god
orden og disiplin. I følge eldre Laksevågs folk skal antallet bueskyttere vært
over hundrede gutter, men noe sikkert materiale eksisterer ikke om dette.
En annen som også må nevnes her er Sverre Sjøstrøm som var sjef fra og
med sesongen 1926 og ut sesongen 1929. Dette var da også for øvrig den
lengste tiden noen har hatt sjefsverv i Laksevågs Bueskyttere, helt opp til
1980 tallet da Odd Hugo Eriksen tangerte rekorden i og med at han hadde
sjefs- vervet i sesongene 1981, 1982, 1983 og 1984.
Ved krigens slutt i mai 1945, ble korpset startet opp igjen og sjef ble Georg
Sjøstrøm, en yngre bror av Sverre Sjøstrøm og han var også sjef ut
sesongen 1946. Ved oppstarten ble korpset veldig stort og gjennom eldre
Laksevågsgutter har vi fått vite at kort tid etter oppstarten stilte 250 gutter
på linje. Man får tro hva man vil, men at det var mange er i alle fall helt
sikkert i og med at mange gutter fra Laksevågs Bataljon, som ble nedlagt
like før krigen, nå meldte seg inn i Laksevågs Bueskyttere.
Laksevågs Bataljon ble aldri startet opp igjen etter krigen. Dette hadde
selvfølgelig sammenheng med at området der korpset holdt til, ble bombet
vekk og dessuten at alle effektene så nær som fanen gikk tapt under ett
flyangrep. Denne fanen som hadde Vikingmotiv, ble gitt til Laksevågs
Bueskyttere i 1948 og Laksevågs Bataljon ble overmalt til Laksevågs
Bueskyttere. Denne fanen er fremdeles i korpsets eie, men dessverre i en
slik forfatning at den ikke lenger kan brukes.
Laksevågs Bueskyttere marsjerte videre og korpset fortsatte med å være
stort helt opp til 1950.
Da gikk det nok noe nedover, men som oftest telte korpset rundt 60 gutter
på linje på de store marsjeringsdagene.
9. mai, 1959 feiret Laksevågs Bueskyttere sitt 65. års jubileum. Fanen var
da blitt så dårlig at både rådet og noen gamlekarer fant ut at noe måtte
gjøres. Penger var det heller lite av, men etter en fantastisk innsats, ikke
minst fra offiserene og de større guttene ble ny fane overrakt, 15. mai,
1960.
Laksevågs Bueskyttere holdt det gående med vekslende suksess, men etter
sesongen 1970, ble korpset lagt ned, rett og slett av den grunn at altfor
mange led av mangel på interresse for korpset. Det skal i midlertid her tas
med at Laksevågs Bueskyttere aldri har hatt noen organisert gamlekarforening
av betydning, slik som de øvrige av byens korps hadde. og det var
derfor lite støtte å få i tunge og vanskelige tider.
Likevel, at Laksevågs guttene ikke gir opp så lett kan godt illustreres med
denne historien fra 1969:
Denne sesongen skjedde et av de mest dramatiske tilfeller i korpsets
historie. I alle fall når det gjelder bålbyggingen. Lørdag 14. juni om
ettermiddagen, gikk det ferdigbygde bålet i bakken med et brak, godt
hjulpet av politiet. Årsaken var at bålet rett og slett var begyndt å bli farlig.
I slutten av uken var det begyndt å helle betenkelig, grunnet svikt i
fundamenteringen og Lørdag ettermiddag var situasjonen så kritisk at
politiet i samråd med sjefen fant det best å rive bålet.
Dette medførte slett ikke at St. Hans arrangementet ble lagt på is dette året.
Vi lar Bergens Tidende fortelle:
Selv om bålet på Laksevåg, Lørdag ettermiddag ble revet ned med fynd og
klem, så skal det reises et nytt bål. Det lover arrangørene i Laksevågs
Bueskyttere. Det skal bli det største på vestlandet, ca. 30 meter høyt. I går
begyndte man å reise bålet på nytt, denne gangen et stykke lenger fra
kirken.
Denne gangen skal det stå, ble det lovet fra bueskytterne. På grunn av
tørken og at det er en del brannfarlige hus i nærheten, skal brannvesenet
få sine sikringstiltak godt utbygget. Det vil bli lagt ut doble slangeanlegg og
flere brannfolk vil bli postert i nærheten.
Til fyllmasse i bålet vil det kun bli brukt materiale som ikke så lett kan
virvles opp i luften. Det vil overhodet ikke bli tatt noen sjanser, selv om
husene ligger et godt stykke fra bålet.
Bergens Tidende
16.06.69
Ja, etter en slik bragd, kan vi trygt snakke om buekorpsånden på Laksevåg.
Som det så ofte har vist seg, det skal mye til før en Laksevågsgutt gir opp.
Likevel skal det innrømmes: korpset måtte legges ned etter sesongen 1970
og denne tilstanden varte frem til 1979, da korpset på nytt ble tatt opp,
etter en fantastisk innsats fra guttene, foreldre og en del gamlekarer.
Korpsets sjef ved oppstarten var Jørn Reidar Fjeldstad og han hadde dette
vervet til ut sesongen 1980.
8. mai 1984 feiret Laksevågs Bueskyttere sitt 90 års jubileum og denne
sesongen ble ett høydepunkt i bueskytternes historie. Dette året hadde
korpset 120 innmeldte gutter og på jubileumsdagen fikk korpset overrakt
ny fane av Velforeningen og senere på året ble det arrangert tur til Durham i
England.
8. mai 1993 fikk korpset overrakt ny marsj fra Eldre Laksevågs Gutters
Forening. Laksevågs Bueskyttere hadde til da vært det eneste korpset i
Bergen som ikke hadde sin egen marsj. Marsjen var komponert av Olvar
Thomassen og urfremført på stiftelsesdagen 8. mai av Nygårds Skoles
Musikkorps.
Neste store sesong ble 1994 da korpset feiret sitt 100 års jubileum. Denne
dagen fikk korpset overrakt ny fane av Eldre Laksevågs Gutters Forening,
som etter mye motgang siden stiftelsen i 1984, hadde kommet skikkelig i
siget. Som om dette ikke var nok ble det om morgenen 8. mai overrakt nye
nummerflagg (kompaniflagg). Avslutningen på sesongen 1994, ble behørig
markert med en tur til Dundee, Skottland og den største sesongen i
Laksevågs Bueskytteres historie var dermed over.
Som en nesten måtte vente ble det nok registrert et visst frafall av gutter
etter jubileumssesongen, men takket være flinke sjefer og offiserer,
Velforeningen og Gamlekarene, har korpset klart seg meget bra opp til våre
dager. Her skal en nok ikke glemme lokalet i Skolegaten 6A, som helt klart
har betydd mye for den kontinuiteten som har vært i Laksevågs
Bueskyttere.
I dag kan man trygt si at Laksevågs Bueskyttere blir drevet på en veldig bra
måte. Driftige offiserer, velforeningsmedlemmer og gamlekarer har bidratt
til dette. Ikke minst skal sjef og offiserer ha ros her. Mye av suksessen
ligger nok i at disse har vært svært flinke til å utnytte det potensialet som
ligger i lokalet og dermed de muligheter som ligger i å aktivisere guttene
utenfor sesongen.
Det skal også heller ikke stikkes under en stol at Laksevågs Bueskyttere har
sine støttespillere, som på en fantastisk måte, har bidratt både økonomisk
og på andre måter, slik at korpset kan marsjere videre, i sine særegne
uniformer, med sine buer, økser og hellebarder, forhåpentligvis i mange,
mange år fremover.
Sjefer etter oppstarten 1979:
1979 Jørn Reidar
Fjeldstad
1989 Espen
Gudmundsen
1999 Kim Størksen
1980 Jørn Reidar
Fjeldstad
1990 Espen
Gudmundsen
2000 Bjørn Tore
VÃ¥genes
1981 Odd Hugo Eriksen 1991 Morten Hammer 2001 Bjørn Tore
VÃ¥genes
1982 Odd Hugo Eriksen 1992 Vidar Espedal 2002 Tommy Moe
1983 Odd Hugo Eriksen 1993 Vidar Espedal
1984 Odd Hugo Eriksen 1994 Morten Hammer
1985 Steinar Holst 1995 Bjørn Paulsen
1986 Arne Garvik 1996 Bjørn Paulsen
1987 Bjørn Garvik 1997 Stian Aase
1988 Dag Erik Torgersen 1998 Bjørn Paulsen
RÃ¥det 2002
Sjef : Tommy Moe
1. komp.: Stig T. Thomassen:
Fanebærer: Steinar Soltvedt
2. komp.: Thomas Monsen
3.komp.: Magnus N. VÃ¥genes
Tambur: Christer Rasmussen
Adjutant: Mads Lilletvedt
1. faneoffiser: Henrik Tvedt
2. faneoffiser: Jørund Grimelid
3. faneoffiser: Kim Hæggernes
4. faneoffiser: Andre V. S. Hansen
5. faneoffiser: Per Einar Fanebust
Oppslager: Petter Andresen
Spydbærer: Mads J. Jørgensen
Meniges tillitsmann: Kim Tore Steen